En av mine favoritter er "Hverdag" av Jouis Jacoby, som minner oss om de små ting i livet. Mitt første møte med denne sangen var en prest som sang den for en gruppe eldre som jeg jobbet med. Gravid med en vilter toårring hjemme, strømmet tårene på... Må bare høre den med jevne mellomrom.
HVERDAG
Når en morragretten unge
slår seg vrang og rekker tunge,
og nekter å ta klær og støvler på.
Når melkeglasset veltes
og geitostmaten eltes
mellom fingre som er klønete og små...
Så husk at denne dag må du ta vare på.
Den forsvinner mellom fingra dine nå.
Engang vil du savne slitet
Da er det for sent å vite
- det er du som gjør din dag og tinning grå.
Når skrikinga og skrålet
blir litt mer enn du kan tåle,
og du kjefter på en glede og en lek.
Når du har glemt å leve
midt i hverdagen og strevet
og tolmodigheten din har satt sin strek...
Så husk at denne dag må du ta vare på.
Den forsvinner mellom fingra dine nå.
Engang vil du savne slitet
Da er det for sent å vite
- det er du som gjør din dag og tinning grå.
Du er kysten som de engang seiler fra.
Si meg - hvem er stor og hvem er liten da?
Når framtidshavet ligger som et speil,
så blås din medvind inn i deres seil.
Når lørda'n blir til sønda',
du ber en stille bønn da
om at unga ikke våkner klokka fem.
Men vår herre kan'ke love
at du skal kunne sove
når to små kommer inn med mårraklem.
Så husk at denne dag må du ta vare på.
Den forsvinner mellom fingra dine nå.
Engang vil du savne slitet
Da er det for sent å vite
- det er du som gjør din dag og tinning grå.
(Louis Jackoby)